Når du godtar dine polariteter blir du mere DEG

Click here: => kentimapuag.fastdownloadcloud.ru/dt?s=YToyOntzOjc6InJlZmVyZXIiO3M6MzA6Imh0dHA6Ly9iYW5kY2FtcC5jb21fZHRfcG9zdGVyLyI7czozOiJrZXkiO3M6MjU6Ik7DpXIgZHUgZ2rDuHIgc29tIGplZyB2aWwiO30=


Du står parkert i et handikapfelt. Derfor er narsissisme med i DSM5 f. Å være i stand til å se disse polaritetene og hvordan de påvirker oss når vi er på et ytterpunkt eller det andre er en del av det å utvikle seg som menneske.

Henrik Fexeus zeigt mit vielen witzigen und einleuchtenden Beispielen, wie wir durch scheinbar Nebensächliches wie Sprache, Farbe oder Form manipuliert werden. En slik nysgjerrighet på hvordan man selv påvirker andre, er også en forutsetning for å skape endringer i forhold til negative livsmønstre. De fleste som ønsker å svømme med delfiner gjør det fordi de har en enorm beundring for disse svært intelligente og sosiale dyrene, og da er det trist at de samtidig ikke er klar over bransjen de støtter og hvor ille de har det i fangenskap.

Når du godtar dine polariteter blir du mere DEG

Vi møttes under studiene, tok mastergrad begge to, og startet egentlig likt. Men de siste ti årene har vi fått to barn, jeg har gått glipp av lønnsforhandlinger og muligheter pga permisjoner og prioritering av barna... Jeg tar mye av arbeidet hjemme og mye av ansvaret for barna, selv om han også gjør endel. Nå har han fått jobbtilbud i et privat firma der han kan bli partner om han jobber mye. Veldig gøy for han, men det innebærer at jeg må ta en enda større del av jobben med hus og hjem og barna, og må nedprioritere min egen jobb enda mer. Jeg ville jo egentlig ha karriere jeg og, men nå føler jeg at den drømmen legges i grus uten at jeg kan styre det. «Det var ikke sånn det skulle bli»... Om jeg nekter mannen min å ta jobben blir han ulevelig å være sammen med, og om vi begge velger karriere så kommer barna på andreplass og det er uaktuelt. Føler meg låst til en skjebne. Er ikke ute etter råd, men vil gjerne høre fra alle dere som er i samme situasjon. Der mannen har karriere mens du har valgt å prioritere barna. Hvilke tanker har dere rundt dette? At jeg kompenseres økonomisk, både mtp pensjonssparing og boliginnskudd etc. At mannen innser at det her er noe jeg gjør for hans og barnas skyld, slik at han faktisk viser takknemlighet for at jeg gir han sjansen til dette. Om de to første er oppfylt, så står det igjen om jeg klarer å trives med det, og kose med med den situasjonen. Kommer alltid fokus på dette sånn ca. Personlig tenker jeg at dere begge har valgt å få barn - hadde dere ikke en plan for dette på forhånd, før dere begynte prøvingen? Hvis planen var at begge kunne prioritere både karriere og to barn like mye, var det en naiv plan. Hva sier mannen din om dette? De fleste familier har begge foreldre i fulltidsjobb.. Spesielt sånne jobber som jeg drømmer om, fordi man må bruke mye hjernekapasitet og fungere 100 prosent. Orker ikke det når jeg nå skal ta mesteparten av ansvaret hjemme. Før, da mannen ikke hadde lederstilling gikk det fint. Men nå må han jobbe mer og da må jeg ta mer hjemme. Kommer alltid fokus på dette sånn ca. Personlig tenker jeg at dere begge har valgt å få barn - hadde dere ikke en plan for dette på forhånd, før dere begynte prøvingen? Hvis planen var at begge kunne prioritere både karriere og to barn like mye, var det en naiv plan. Hva sier mannen din om dette? Falt meg ikke inn at vi ikke skulle være like. Spesielt sånne jobber som jeg drømmer om, fordi man må bruke mye hjernekapasitet og fungere 100 prosent. Orker ikke det når jeg nå skal ta mesteparten av ansvaret hjemme. Før, da mannen ikke hadde lederstilling gikk det fint. Men nå må han jobbe mer og da må jeg ta mer hjemme. Falt meg ikke inn at vi ikke skulle være like. Tenker at situasjonen kunne vært unngått ved å planlegge bedre, men sånn er det jo med alt. Plutselig har man tatt noen valg som viser seg å gjøre ting litt mer avansert enn hva man i utgangspunktet trodde. Nå har du allerede fått barn, og det er jo selvfølgelig veldig gledelig. Jeg er sikker på at du er veldig glad for at du fikk de, og ønsker å følge de så godt det lar seg gjøre... Da er det vel inget annet valg da, enn å la karrieren vente noen år. Det er ingen grunn til at du ikke kan gjøre karriere litt senere? Barna vokser jo og blir mer uavhengige, trenger mindre tilsyn og du kan jobbe fulltid + sette av noen timer på kveldstid mens de sover eller gjør lekser eller deltar på aktiviteter. Syns ikke det blir rett å nekte begge to å gjøre karriere, når det teknisk sett allerede er tilrettelagt for at mannen din kan rykke kjapt opp karrieremessig.... Du tjener ikke like mye som han, og han bør kanskje bære flere av de store utgiftene også i den sammenheng? Dette er kjernen i kvinnefella - vi kvinner er stort sett NØDT til å ta størsteparten av ansvaret for barna når de er små, av ulike årsaker, og det setter oss maaange år tilbake i arbeidslivet. Hadde prioritert barn og familiekos tusen ganger over jobb, men vi mennesker er forskjellige... Noen er karrieremennesker, andre er friluftsmennesker, noen er familiemennesker osv. En sunn kombinasjon av alle disse tingene er mulig, og det hadde jeg strebet etter om jeg var deg. Du må få frem hva han tenker om at du må ofre din karriere for hans. Samtidig, hvorfor må du jobbe deltid? Har dere så mange barn? Legg en plan for hvordan tilrettelegge for at du også forfølger drøm om karriere. Au pair kan ta seg av levering eller henting i barnehage og enkelt husarbeid, vaskehjelp en gang i uka kan vaske hus. Du kan finne en jobb hvor du føler deg utfordret selv om det er lite overtid. Altså, folk får dette faktisk til hele tiden, så det går med god planlegging og romslig økonomi! Det er ikke bare ditt ansvar å tilrettelegge. Jeg tenker at det er greit under visse forutsetninger: 1. At jeg kompenseres økonomisk, både mtp pensjonssparing og boliginnskudd etc. At mannen innser at det her er noe jeg gjør for hans og barnas skyld, slik at han faktisk viser takknemlighet for at jeg gir han sjansen til dette. Om de to første er oppfylt, så står det igjen om jeg klarer å trives med det, og kose med med den situasjonen.

Throughout, the emphasis is on Burmese as used by present-day native speakers. Jeg tar mye av arbeidet hjemme og mye av ansvaret for barna, selv om han også gjør endel. De har fått lite ros, støtte, omsorg og oppmerksomhet, og har derfor lave tanker om seg selv. Vända motstånd och förakt till medhåll och respekt. Jeg vil, men jeg vet partneren min ikke er interessert. Fremfor alt åpner boken øynene dine for hvordan krigen om din hjerne foregår.